Aquila123 Tetraglot Senior Member Norway mydeltapi.com Joined 5305 days ago 201 posts - 262 votes Speaks: Norwegian*, English, Italian, Spanish Studies: Finnish, Russian
| Message 9 of 65 22 June 2010 at 8:03am | IP Logged |
På norsk pleier en å lage lange ord med snø og regn i for å betegne spesielle forhold. Hvordan oversetter du disse ordene, uttrykkene til grønlandsk:
Snøfall
Våtsnø
Snøfallsdag
Regnværsdag
Slapseføre
Det sner.
Snøen laver ned.
Edited by Aquila123 on 22 June 2010 at 8:05am
1 person has voted this message useful
|
Miiyii Groupie Greenland Joined 5582 days ago 59 posts - 97 votes
| Message 10 of 65 22 June 2010 at 2:08pm | IP Logged |
Snefald - Nittaa
Vådtsne/Slud - Nittaala
Snefaldsdag - Ulloq nittaattoq (Der er sikkert nogle der ville sige noget andet, da "snefaldsdag" ikke er
grønlandsk, og man vil derfor kunne danne ordet med mange andre udtryk.)
Regnvejrsdag - Ulloq siallertoq (Dette er det samme som ovenstående i parantes. (Sialuk betyder regn))
Slapseføre - Jeg ved desværre ikke engang hvad dette er på dansk. :)
Det sneer - Nittaappoq
Snøen laver ned - Nittaappoq
.. Altså som du kan se, så er der mange ord der er meget lange, da der på grønlandsk ikke findes så mange
"nuancerede" udtryk.
.. Åja.. Og som en lille reminder, så er "voq" og "poq" "slutord" som svarer til cirka det samme som "desu" og
"masu" på japansk. (Dog så ændres disse endelser afhængig af person, men ikke køn)
- Altså, Nittaa (sne) + ppoq (slutord/gøre-ord) = Nittaappoq (Sne (det) gør/Det sneer)
(På grønlandsk er "gøre-ord" en betegnelse for hvad en person eller ting gør.
F.eks: "Sinippoq (Han,Hun,Den sover) Nerivoq (Han,Hun,Den spiser) osv.)
Edited by Miiyii on 22 June 2010 at 2:12pm
2 persons have voted this message useful
|
Aquila123 Tetraglot Senior Member Norway mydeltapi.com Joined 5305 days ago 201 posts - 262 votes Speaks: Norwegian*, English, Italian, Spanish Studies: Finnish, Russian
| Message 11 of 65 27 June 2010 at 8:11am | IP Logged |
Hei, takk for svarene
"slaps" er blanding av snø og is.
"slapseføre" er blanding av snø og is på en vei
Ord som "snøfallsdag" og "slapseføre" finner du kanskje ikke i en norsk ordbok, men det er ord som folk lager for anledningen når det er behov for dem
Ha blir forresten "slapseføre" på grønnlandsk?
Kan du oersette setningen: "Sola smelter snøen"
Og setningen "Jeg sklei (skled) på holka"
Holke er det norske ordet for is som dekker noe.
1 person has voted this message useful
|
Miiyii Groupie Greenland Joined 5582 days ago 59 posts - 97 votes
| Message 12 of 65 27 June 2010 at 3:07pm | IP Logged |
Det var så lidt. :)
Okay! Dem oversætter jeg gerne. :)
Slaps - Det her ord kan jeg desværre ikke oversætte. - Der er ingen ord der kan dække dette godt nok til en
oversættelse. /:
Slapseføre - Sermeq (Altså somsagt findes der to af hver slags på grønlandsk.)
Solen smelter sneen - Seqineq aput aattippaa (Altså, solen, sneen, smelter gør den.)
Jeg gled på isen - Sikumi quaappunga (Altså, siku er is der dækker noget, f.eks. havet. Mi er en endelse du
putter efter emnet som gør at du er et sted. (F.eks. Illoq (Hus) Illumi (I huset) Nuna (Land) Nunami (På
landet)) altså bliver det sikumi. quaa er en forkortelse af sætningen at glide (quaalluni) og da
endelser præger det grønlandske sprog, ændrer de sig hele tiden, og man skal være opmærksom på dem. Så
quaa(lluni)+punga=Quaappunga .. Jeg giver en mere detaljeret form af disse ejefald her under.
Okay så.. Person endelser:
Altså somsagt er grønlandsk et endelses sprog, hvor du putter endelser til stammen for at danne nye ord og
enda sætninger. - Nogle af de længste ord består af over 50 bogstaver, og er sammensatte for sjov. Her er
nogle af de endelser der afhænger af person:
Vunga - Mig
Vutit - Dig
Voq - Han-Hun-Den
Vungut - Os
Vusi - Jer
Pput - De
Disse endelser er "V" udgaven af person endelserne, og de sætter altid bag et udsagnsord! F.eks:
Nerivunga - Jeg spiser
Nerivutit - Du spiser
Nerivoq - Han-Hun-Den spiser
Nerivungut - Vi spiser
Nerivusi - I spiser
Neripput De spiser
.. Godt så. Som i kan se, så er det udsagnsordet Neri/Spise + persons endelsen afhængig af person der
udgør en sætning. Altså, Neri+vunga - Nerivunga - Jeg spiser
.. Den sidste endelse er altid med "P".
Disse endelser er "P" udgaven af person endelser, som også sættes bag udsagnsord:
Punga - Mig
Putit - Dig
Poq - Han-Hun-Den
Pungut - Os
Pusi - Jer
Put - De
Okay. Disse endelser har precis samme funktion som "V" endelserne har, men da grønlandsk ikke har nogen
grammatiske køn, så er der jo noget der skal gøre sproget svært. :P
Et eksempel på disse endelser kunne være Sini/Sove + persons endelsen punga = Sinippunga
(Jeg sover)
.. Det kan være en smule svært til start at få lært sig disse endelser, og der skal man nok på en rigtig skole for at
lære sig dem ordenligt, men her har i hvertfald fået en smagsprøve på det. :)
1 person has voted this message useful
|
lynxrunner Bilingual Triglot Senior Member United States crittercryptics.com Joined 5921 days ago 361 posts - 461 votes Speaks: English*, Spanish*, French Studies: Russian, Swedish, Haitian Creole
| Message 13 of 65 14 July 2010 at 3:41am | IP Logged |
This is really cool. :) I only wish I could write it in Swedish... I don't know any
Danish. It's awesome that you're learning Greenlandic. Good luck!
1 person has voted this message useful
|
PaulLambeth Senior Member United Kingdom Joined 5372 days ago 244 posts - 315 votes Speaks: English* Studies: Icelandic, Hindi, Irish
| Message 14 of 65 31 July 2010 at 12:35pm | IP Logged |
I don't know any Danish or Swedish, so I'll post in English to you:
I really want to visit Greenland some day and I'll want to learn some of the language after I go. It's great to finally see a Greenlandic thread from a Greenlander. And your written English is very good :) Thanks for posting this.
1 person has voted this message useful
|
Miiyii Groupie Greenland Joined 5582 days ago 59 posts - 97 votes
| Message 15 of 65 31 July 2010 at 4:07pm | IP Logged |
PaulLambeth@ - Sounds good that you want to learn Greenlandic! - And if you have any questions, don't hesitate to
ask. :P ..
Hahah.. I'm actually Danish. - I've lived here since I was veeeeeeeeeeeery little, so now I speak both languages. ^_^'
And.. Thank you for saying that! .. I've actually got another meaning of my written English! hahah..
1 person has voted this message useful
|
Aquila123 Tetraglot Senior Member Norway mydeltapi.com Joined 5305 days ago 201 posts - 262 votes Speaks: Norwegian*, English, Italian, Spanish Studies: Finnish, Russian
| Message 16 of 65 06 August 2010 at 6:29pm | IP Logged |
Hei Miiyii
Kan man ikke også inkludere objektet i verbets sluttendelse? Ha heter for eksempel:
- Jeg trakk han opp av råken. (Råk er hull i isen på sjø eller innsjø)
- Jeg skal trekke deg opp.
- Jeg skal prøve å trekke den opp.
- Jeg klarer ikke å trekke deg opp.
1 person has voted this message useful
|